Oblt. Rune Solberg, avtroppende sjef for PRT Meymaneh har skrevet en kronikk i Aftenposten der han går hardt ut mot den norske modellen for bistand i Fryab provinsen. Det norske konseptet går ut på å holde sivilt hjelpearbeid og militær aktivitet adskilt. Solberg mener at denne fremgangsmåten hjelper til med å styrke opprøret da bistanden blir gitt i "trygge" områder.
Disse områdene er stort sett befolket av Uzbekere som er vennlig innstilt til regjeringen. Dette forsterker i følge Solberg den Pashtunske minoritetens inntrykk om at den sittende regjeringen i Kabul, og ikke minst provinsmyndighetene og ISAF ikke vil hjelpe de. Dette skaper et klima som er perfekt for rekruttering til Taliban. Derfor vokser opprøret.
Prio-direktør Kristian Berg Harpviken er ikke enig med Rune Solbergs vurdering av situasjonen, men det kommer ikke frem på hvilket grunnlag han baserer denne uenigheten på. Det som kommer frem er et angrep på Solbergs integritet og habilitet.
NUPI-forsker Ståle Ulriksen derimot applauderer Solbergs "varsling" da deres forskning har kommet frem til mye av det samme, men at ingen vil ta deres vurderinger til følge.
En rapport NORAD la frem i oktober sier mye av det samme.
Statssekretær Espen Barth Eide i Utenriksdepartementet svarer unnvikende og tvetydig.
La oss oppsummere: Forskerne og oblt Solberg er enige om at konseptet for bistand i Faryab må endres. Prio og ikke minst UD mener at det fungerer, eller at det ikke er mulig å gjøre det bedre med dagens ressursnivå.
Min konklusjon er følgende: Dårlig prioritering av bistand i Faryab fører til en forverring av sikkerhetssituasjonen. Oversatt betyr dette at flere Norske soldater som kommer hjem med bena først. Samtidig vil en styrking av opprøret også undergrave de Afghanske myndighetene. Dette vil på sikt trolig føre til at alt det vi har jobbet for i Afghanistan faller i grus, med mindre vi endrer kursen snart.
J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar